Klasseledelse 
og relasjonen mellom lærer og elev

Innledning

I dette blogg-innlegget skal jeg se på hvilke praktiske tiltak jeg mener er viktige for en god klasseledelse, utvikling av gode relasjoner og et godt læringsmiljø. Utgangspunktet mitt er Vygotskys sosiokulturelle perspektiv på læring. Han mente at de sosiale rammene og kulturen barnet er en del av er utgangspunktet for utviklingen. Språket er sentralt i hans teori, og utviklingen av den egosentriske talen som er utgangspunktet for tenkning skjer i samspillet med andre. I hans teori er forståelsen av hvordan elevene lærer knyttet til teorien om den proksimale utviklingssonen. Det vil si at det er innenfor grensen av hva barnet kan klare alene, og det barnet kan klare med støtte fra andre at barnet kan lære. 

Målet med all undervisning er at elevene skal lære noe. Denne læringsprosessen påvirkes av mange ulike faktorer. Den viktigste faktoren mener jeg er læreren. Lærerens kunnskap, erfaring, personlighet og holdninger vil påvirke alt som skjer i klasserommet. Måten læreren møter elevene på og hvordan læreren formidler faget mener jeg har stor betydning for elevenes læringsutbytte.

Derfor er det viktig for læreren å være seg bevist sin rolle, reflektere over sin måte å lede klassen på og være seg bevisst hvordan han møter elevene sine. Læreren skal blant annet være leder, faglig ansvarlig, veileder, igangsetter, regissør, tilrettelegger, observatør, og evaluere læringsutbyttet (jf. Repstad & Tallaksen, 2006, s.14).

Læreren som leder

Det finnes ulike måter å lede en klasse. Jeg tror det er viktig at læreren har kunnskap om de ulike forholdene som fremmer god faglig og sosial læring og arbeider målrettet mot at det skal være et godt læringsmiljø i klassen (jf. Bergkastet, Dahl & Hansen, 2009, s.13).

For at elevene skal få en faglig fremgang viser forskning at det er noen viktige trekk ved læringsmiljøet som går igjen (Bergkastet, Dahl & Hansen, 2009 s.15):

            - Ro

- Orden

- Klare forventninger til oppførsel

Dette forutsetter en klar klasseledelse fra lærerens side. Hvordan kan læreren oppnå dette? Skal læreren prøve å få kontroll over elevene eller skal han få elevene til å samarbeide?  

Kunnskapdepartementet laget en systematisk kunnskapsoversikt i 2008 over hvilke kompetanser hos lærere som var viktige i forhold til elevenes læringsutbytte (Regjeringen.no). Oppsummeringen av et utvalg på 70 studier viste at i tillegg til lærerens akademiske innsikt var det tre kompetanser som var viktige for elevenes læring: Ledelseskompetanse, didaktisk kompetanse og sosial kompetanse.

Jeg tror lærerens mulighet til å ha kontroll over elevene i klassen er noe begrenset, men læreren kan gjøre noen grep for å fremme et godt læringsmiljø. Det at læreren har klar struktur på timen med tydelig start, skifte av aktivitet og avslutning gir trygget og forutsigbarhet. Selv jobber jeg som ringevikar på en barneskole. Noen ganger får jeg derfor ikke tid til å forberede timene godt nok. Dette påvirker flere aspekter ved undervisningen. For det første kjenner jeg ikke elevene godt, jeg har ikke oversikt over helheten i pensumet og må improvisere mye. Samtidig ser jeg at ved å ha en klar struktur på timen hjelper dette meg til å få ro i klassen. Hvis jeg som lærer er ettergivende eller utydelig vil dette skape usikkerhet og det kan oppstå uønsket adferd.

Skolen som organisasjon kan med fordel ha kollektive regler og rutiner. Dette er med å gjøre skolehverdagen trygg og forutsigbar uavhengig av hvilken lærer elevene har til en hver tid.

Læreren må være faglig og didaktisk dyktig slik at formidlingen er variert og målrettet. Elevene er ulike og har derfor også ulike læringsstrategier. Det er derfor viktig å variere undervisningen slik at en får en bredde i arbeidsmåter. Elevene trenger å oppleve mestring for å øke motivasjonen.  Ved at elevene får komme med forslag til arbeidsmetoder kan de oppleve at de er viktige samarbeidspartnere i læringsarbeidet. God undervisning krever forberedelse. Ved å være tydelig og instruere elevene i forkant av en arbeidsøkt unngår en at elevene må stille oppklarende spørsmål underveis (jf. Eide). På denne måten unngår en unødig uro. Det å reflektere over egen praksis både alene, sammen med elevene og sammen med kolleger tror jeg er viktig for å utvikle seg og nå målet om at elevene skal få en faglig fremgang.

Det siste punktet som kom fram i kunnskapoversikten var viktigheten av lærerens sosiale kompetanse. Hvordan forholder læreren seg til elevene sine?

Relasjonen mellom lærer og elev

Jeg pekte tidligere på at jeg ikke tror at læreren kan kontroll over alt det som skjer i klasserommet. Det må også et samarbeid til og da er relasjonen mellom lærer og elev er helt avgjørende. Det er hovedsakelig i relasjonen mellom elev og lærer elevene møter skolens innhold. Resultater fra elevundersøkelsen 2008 viser at elevenes opplevelse av relasjonen til læreren henger nøye sammen med elevenes innsats på skolen og indre motivasjon for skolearbeidet (Bergkastet, Dahl & Hansen, 2009, s.15).

Hvordan kan læreren oppnå en positiv relasjon til elevene sine? Holdningene til elevene er et viktig aspekt i denne sammenhengen. Som lærer må jeg være bevist på mitt menneskesyn og hvilke holdninger jeg har til mine medmennesker. Respekt og likeverd er for meg viktige begreper i denne sammenhengen.

Alle har vi behov for å bli sett og anerkjent. Elevene tilbringer mye tid på skolen og læreren blir et viktig «speil» for dem. Føler eleven seg sett og anerkjent av meg? Opplever han seg respektert? 

Jeg ønsker å se den enkelte og prøve å bli kjent med elven på ulike områder. Dette forutsetter at jeg er villig til å by på meg selv og bruke tid på den enkelte. Jeg tror jeg kan hjelpe og støtte eleven målrettet hvis jeg kjenner godt til elevens faglige forutsetninger og begrensninger. Samtidig er det viktig å kjenne til elevens fritidsinteresser og hjemmeforhold fordi dette også har innvirkning på læringsarbeidet. Jeg tror at det er viktig å ha klare forventninger til elevene slik at de har noe å strekke seg mot. Samtidig trenger elevene å få gode tilbakemeldinger og meningsfylte oppgaver som gir mestringsfølelse.

Læringsmiljøet påvirkes ikke bare av relasjonen mellom lærer og den enkelte elev, men også av lærerens relasjon til elevene som gruppe og elevenes relasjon til hverandre. Det er derfor viktig å fokusere på hele klassemiljøet for å skape et godt læringsmiljø.

Vygotskys oppskrift på god pedagogikk var kommunikasjon, samspill og aktivitet (Imsen, 2005, s.265). Dette forutsetter at læreren kjenner elevene og har en positiv relasjon til dem. På den måten kan læreren tilpasse undervisningen og være en pådriver og støtte i læringsarbeidet.

Konklusjon

Som vi har sett er det i tillegg til faglig og didaktisk kompetanse to kompetanseområder som er viktige hos lærerne for å skape et godt læringsmiljø for elevene: Læreren må kunne etablere positive relasjoner til elevene og han må være en tydelig leder. Elevens opplevelse av dette er ikke nødvendigvis de samme som lærerens. Det er derfor viktig at læreren stadig reflekterer over hvordan han leder klassen og finner ut hvordan elevene opplever relasjonen mellom lærer/elev og mellom elev/elev.

Relasjonorientert klasseledelse vil bety at læreren er en tydelig leder som leder klassen på en slik måte at elevene opplever seg sett og respektert. Læreren skal ha kontroll på de tingene han kan ha kontroll på. Samtidig er det elevene som har kontroll på seg selv. Det må derfor foregå et samarbeid mellom lærer og elev for at læringsutbyttet skal bli optimalt. Dette forutsetter en positiv relasjon mellom alle i klasserommet.

Kilder

Bergkastet, I.,Dahl, L. & Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter.   (4.utg.) Oslo: Universitetsforlaget.

Eide, E. (2014) Forelesning om klasseledelse. PPU 12-14 samling, 16.januar 2014.

Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. (4.utg.) Oslo: Universitetsforlaget.

Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. (2.utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Regjeringens dokumentarkiv. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/kd/Nyheter-og-pressemeldinger/nyheter/2008/hva-forer-til-laring-hos-barn-og-unge.html?id=509339

Repstad, K. og Tallaksen, I. M.(2006) Variert undervisning- meir læring. (2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget.